Leni Aurora Brækhus og Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Onsdag 16. september gikk 420 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), fra de store selskapene Securitas og Avarn Security, ut i streik etter brudd med NHO Service og Handel hos Riksmekleren. Samtidig tok Parat ut 383 vektere i de samme to selskapene i streik.

– Vi opplevde ikke at kravene våre ble imøtekommet, verken på økonomi eller tekst, sa forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, da streiken var et faktum.

Streiken skulle vise seg å bli en av de lengste streikene i et tariffoppgjør i privat sektor. Den varte i 11 uker og én dag.

Vekterne i Parat ble enige med NHO Service og Handel om forslag til en ny tariffavtale, og avsluttet streiken 2. november.

Ifølge Arbeidsmandsforbundet var NAF-vekterne aldri involvert i forhandlingene som førte fram til en avtale mellom Parat og arbeidsgiverne.

Forhandlingsdelegasjonen for vekterne i Arbeidsmandsforbundet fikk forelagt avtalen mellom Parat og NHO Service og Handel da den var ferdig forhandlet.

– Da Parat hadde inngått avtalen fikk vi lese den og svært kort tid til å si om vi ville inngå en avtale på de samme premissene eller ikke. Vi sa nei. Avtalen var ikke god nok! Spesielt delen om fastlønn var altfor dårlig for oss, sa forbundssekretær Terje Mikkelsen til Arbeidsmanden i slutten av november.

Dermed fortsatte vekterne i Arbeidsmandsforbundet å streike, mens vekterne fra Parat var tilbake på jobb 3. november, sju uker etter at streiken startet.

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger, og totalt 2500 vektere var i streik da den ble avblåst 3. desember 2020. Fredag 4. desember var vekterne tilbake på jobb.

Så hva var vekternes krav – og hva fikk de?

Høyere lønn

– Dette er helt klart en streik for høyere lønn. En kamp for å komme ut av lavlønnsfella, slo forbundsleder Anita Johansen fast da streiken startet.

Etter at vekterne streiket i 2010, fikk de inn en protokoll i tariffavtalen som sa at partene var enige om at lønnsutviklingen i bransjen skulle bedres. I tillegg til en treåring opptrappingsplan for lønna, slår protokollen fast at målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette førte til at vekterlønningene kom nærmere industriarbeiderlønna. Toppåret var i 2016, da tjente en vekter 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I 2020 er prosenten falt til 88,4.

En nyansatt vekter tjente før årets streik 184,97 kroner i timen ved 37,5 timers uke, og etter ni år er ansiennitetstoppen nådd. Da tjener vekteren 194,47 kroner i timen.

Under streikens gang så viste det seg at Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ikke var enige i hvordan protokollen fra 2010 skulle tolkes.

NHO Service og Handel følte seg ikke bundet av protokollen fra ti år tidligere.

– Teksten det vises til i avtalen er knyttet til en treårig opptrappingsplan som partene ble enige om i 2010, og som ble fulgt opp. Det er ikke en generell bestemmelse om at vekterlønnen skal nærme seg industriarbeiderlønn, skrev Anne-Cecilie Kaltenborn i en epost til Arbeidsmanden.

Mens Arbeidsmandsforbundet var helt klar på at protokollen fra vekterstreiken i 2010 fortsatt gjelder.

– Opptrappingsplanen av lønna fram til 2013 var et skritt på veien til å nå målet om å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det var målet om å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn vi avsluttet streiken på i 2010. Det ville vært helt meningsløst å avslutte en streik for en opptrapping som skulle vare i tre år, for så å skulle falle tilbake igjen til samme lønnsnivå, sa Terje Mikkelsen i samme sak.

Resultat

Vekterne får et generelt tillegg på 4,50 kroner per time – 3,50 fra 1. august i år og ytterligere 1 krone fra 1. april neste år - i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2021.

Det kommer et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal in nen utgangen av januar hvert år forhand les om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

Daniel (28) jobber som deltidsansatt vekter: – Fremdeles lett for arbeidsgiver å finne smutthull for å ansette folk på små kontrakter

Økte tillegg

Mange vektere jobber mye kveld, natt og helg, når andre har fri. Dette er både en helsemessig belastning, og betyr mye fravær fra familie og venner. Dette krevde vekterne kompensasjon for med økte tillegg for ubekvem arbeidstid, eller redusert arbeidstid.

Vekterne hadde før streiken et natt-tillegg på 26 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget var på 46 kroner i timen, og det utbetales for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.

For 18 år siden, i 2002, var tillegget for natt 20 kroner per time, og helg 40 kroner per time. Satsene sto stille fram til streiken i 2010, da fikk vekterne en økning på 5 kroner på begge, med 2 kroner i 2010 og 3 kroner i 2011. Den siste økningen kom i 2014, da vekterne fikk en krone ekstra på begge satser.

Resultat

Kvelds- og natt-tillegg øker med to kroner per time, det samme gjør satsen for skiftarbeid. Det vil si at natt-tillegget økes til 28 kroner i timen og helgetillegget øker til 48 kroner i timen.

Matpengesatsen øker også fra 86,50 kroner til 90 kroner.

Fast månedslønn

Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si viste seg å bli det viktigste og vanskeligste punktet for partene å bli enige om. Skal vektere ha fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten, eller en varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned?

Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet de jobber per måned variere kraftig. Ved å ha fast månedslønn vil utbetalingene bli stabile. En måned med mye jobb og en måned med lite jobb vil gi samme lønna. Mens betaling for antall timer jobbet vil føre til at lønna kan variere mye fra måned til måned, alt ettersom hvordan turnusen faller.

I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet en sak i Arbeidsretten, som slo fast at vekterne har krav på fast månedslønn.

Allerede 19. november, to uker før streiken var over, signaliserte Arbeidsmandsforbundet at de kunne akseptere timelønn for vektere som har lavere stilling enn 20 prosent. Mer enn det var det vanskelig for vekterne å gå med på.

Likevel strakk vekterne seg enda lenger. Da partene åpnet en dialog i begynnelsen av desember for å få slutt på streiken, gikk vekterne med på en prøveordning om timelønn for vektere som har en stillingsprosent mellom 20 og 50 prosent.

Resultat

I avtalen som Arbeidsmandsforbundet har inngått med arbeidsgiverne står det:

«Det kan betales timelønn for deltider til og med 20 % stilling. For deltider over 20 % stilling og inntil 50 % stilling kan timelønn avtales med den enkelte etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt valgt etter Hovedavtalen. Godkjenning kan bare nektes dersom det er saklig grunn for det.

Timelønn for deltider over 20 % stilling gjennomføres som en prøveordning i tariffperioden - og bortfaller 31. mars 2022 dersom partene ikke er enige om å videreføre den. Ordningen skal evalueres av NHO Service og Handel og NAF i løpet av første kvartal 20 22.»

Innsikt: Derfor er fastlønn så viktig for vekterne i streik

Ikke tap av lønn på bevegelige helligdager

For at Arbeidsmandsforbundet skulle gå med på prøveordningen om timelønn, krevde vekterne til gjengjeld at NHO Service og Handel skulle gå med på at alle vektere som jobber fast dagtid i 37,5 timers uke, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.

I overenskomsten for 2018 - 2020 står det under paragrafen om arbeidstid, i merknad nummer 2:

«Vektere som arbeider fast dagtid (37,5 timers uke) ukens 5 første dager, har rett til fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uten tap av normal lønn.»

Resultat

Partene ble enige om å stryke ordene «ukens 5 første dager». Denne strykningen trer i kraft fra l. oktober 2021, og det betyr at alle vektere som arbeider fast dagtid i 37,5 timers uke har rett på fri på bevegelige helligdager og høytidsdager, uansett hvilke av dagene i en uke de jobber.

Minst betalt for tre timers vakter

I tillegg fikk vekterne igjennom å fjerne en marknad under paragrafen om arbeidstid som har gitt kundene mulighet til å kreve - og betale for - kortere vakter enn tre timer, noe overenskomsten i utgangspunktet sier ikke skal skje: «Vakter av mindre enn 3 timers varighet, betraktes som 3 timers tjeneste». I dagens overenskomst står det dog en merknad: Der er allikevel adgang til å avtale kortere vakttid med de tillitsvalgte enn 3 timer når dette er et ubetinget vilkår fra oppdragsgiver.

Resultat

Nå har partene blitt enige om å stryke setningen i merknaden som gir oppdragsgiver rett til å avtale kortere vakter, for nye kontrakter som inngås. l de tilfellene hvor det allerede finnes kundekontrakter med vakttid på under tre timer, skal dette fortsette inntil kontraktens utløp.

Bukt med ufrivillig deltid

I tillegg til høyere lønn og økte tillegg, ville vekterne sette i gang et arbeid med å se på ufrivillig deltid, som er en viktig grunn til at folk havner i lavlønnsfella.

Vaktbransjen er en bransje med mye deltid. Mange vektere som har yrket som levebrød, ønsker full, fast stilling. Arbeidsmandsforbundet ville drøfte med arbeidsgiverne hva slags tiltak som kan gjøres for å redusere ufrivillig deltid.

I overenskomsten for 2018 - 2020 står følgende merknad under paragrafen om ansettelsesvilkår: «Partene er enige i at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidstidsordninger må tilpasses både ansatte og bedriftens behov. De lokale parter skal årlig gjennomgå arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

Resultat

Teksten i merknaden endres til:

«Partene er enige om at man skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Arbeidsgiver skal utarbeide oversikt over stillingsprosent og bedriftsansiennitet. Deltidsansatte skal oppfordres til å melde fra om at de ønsker høyere stilling, og dette skal tas med i oversikten.

Arbeidstidsordninger må tilpasses både den ansatte og bedriftens behov. Oversikten legger grunnlag for, og skal gjennomgås minimum to ganger årlig med formål om å heve gjennomsnittlig stillingsprosent i bedrift.»

Her har vekterne fått gjennom et krav om at bedriftene skal lage en oversikt over hvor mange ansatte som jobber deltid - og at denne oversikten skal deles med de tillitsvalgte minst to ganger i året. Oversikten skal brukes til å nå målet om å redusere ufrivillig deltid.

Bedre ordning for lærlinger

Vekterne ville også ha på plass en ordning der lærlingenes opplæringsplaner og arbeidsplaner skulle drøftes med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte to ganger i året skal ha en gjennomgang for å se hvordan lærlingene ligger an i læringsløpet.

Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har forklart at de tillitsvalgte skal passe på at bedriftene oppfyller sine forpliktelser overfor lærlingene som lærebedrift, og sørge for at lærlingene får en god start på arbeidslivet.

Resultat

Under paragrafen om arbeidstid blir det satt inn en ny merknad om lærlinger:

«Arbeidstidsordninger drøftes på ordinær måte med de tillitsvalgte. Den enkelte lærlings faste ordinære tjenestetid skal være kjent senest 14 dager før tjenesten begynner. Partene skal 2 ganger årlig gjennomgå lærlingenes arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

I tillegg skal lærlinger opparbeide ansiennitet i lærlingetiden. I dag står det i overenskomsten under paragrafen om lønnsbestemmelser at lærlinger ikke opparbeider ansiennitet. Denne setningen er partene enige om å stryke.

Tyra er tillitsvalgt for vekterne: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Dette ble partene også enige om

• Bransjeforum

Partene er enige om at konflikten i 2020 er uheldig for bransjens renomme som seriøs og stabil leverandør av sikkerhetstjenester. Årsaken til konflikten kan være mangelfull og til dels lite konstruktivt partsamarbeid i bedriftene og mellom partene sentralt. En ønsker derfor å etablere mer jevnlig dialog mellom partene mellom hovedoppgjørene», står det i protokollen partene har skrevet under på.

NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund skal derfor opprette et fast bransjeforum for sikkerhetsbransjen. Forumet møtes minst to ganger per år. Partene oppnevner sine deltakere, det bør være maksimalt fem faste medlemmer fra hver part. Forumet skal minst behandle følgende:

1. Felles tiltak for en god og sunn utvikling av bransjen både for bedriftene og de ansatte.

2. Tiltak for å etablere og vedlikeholde partsamarbeidet i bedriftene

3. Utvikling av avtaleverket med tanke på å i størst mulig grad å unngå åpne konflikter i oppgjørene fremover.

• Tjenestegrensetilleggene

Det nedsetteset partssammensatt utvalg i tariffperioden som skal se på innretningen og innslag for tjenestegrenstilleggene, samt beskrivelse av disse tilleggene og funksjonstilleggene (bilag 14 og 16 ).

• Sykepenger

Ny paragraf 10 Sykepenger (annen nummerering forskyves): Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av syke penger. Likebehandlingen gjelder senest fra l. august 2021